Dysleksivennlig skole

Artikkel av Marianne Grønner Dysleksiforbundet i Oslo.

Hva skal til for å fortjene en slik betegnelse?

Hva er dysleksi?

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene “dys” og “lexia” og betyr rett oversatt “vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.

Hvor mange har lesevansker?

20% av dem mellom 16 – 20 år.
40% av de som har status som arbeidssøkere.
43% av ikke vestlige innvandrere.
50% av de som er på ulike trygdeordninger.
53% av hjemmeværende.
23% av de yrkesaktive.

all undersøkelsen 2005 Gabrielsen
Samgang med andre vansker

• Spesifikke språkvansker.
• ADHD og ADD.
• Asperger.
• Allergi.
• For tidlig fødte barn.

Tilleggsvansker hos elever som ikke får hjelp

• Lav selvtillit
• Angst.
• Depresjoner.
• Konsentrasjonsproblemer.
• Gir fort opp.

Hvorfor startet Dysleksiforbundet prosjekt ”Dysleksivennlig skole?

Ønsket å dreie fokus fra hva som ikke bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere nVi mener at det er nødvendig både å ta i bruk fagkunnskap og brukererfaringer for å klare å skape en ” Dysleksivennlig skole”. Ønsker å ”svanestemple” skoler som oppfyller de kriteriene prosjektet munnet ut i.

Kriterier for en ”Dysleksivennlig skole”

• Skolen må ha en handlingsplan for arbeidet med lese- og skrivevansker.
• Det utarbeides opplæringsplaner for elevene.
• Skolen arbeider systematisk med tilrettelegging av lekser.
• Læreren har kunnskap om dysleksi og skaper en trygg læringssituasjon.
• Klasserommet er dysleksivennlig.
• Godt skole/hjemsamarbeid.
• Skolen satser på IKT som en viktig del av tilretteleggingen for elevene med lese- og skrivevansker.

Skolen må ha en handlingsplan

• Skolens ledelse setter et krav til et samlet lærerkollegium om tilfredsstillende undervisning av elever med lese- og skrivevansker.
• Skolen har en plan for systematisk kompetanseoppbygging og vedlikehold av kompetanse.
• Av handlingsplanen framgår det når elevene skal kartlegges/testes.
• Skolen har et registreringssystem som viser leseferdigheten hos alle elevene.
• Skolen kartlegger alle elevenes leseferdighet minst en gang i året.
• Skolen setter inn tiltak for de elevene som har lesevansker.

Skolen må ha en handlingsplanII

• Skolen arbeider systematisk med evaluering av tiltak.
• Skolen vet at spesifikke vansker krever spesifikke tiltak.
• Akseptering av ulikhet innebærer systematisk fokus på varierte metoder og tiltak.
• Skolens handlingsplan for lese- og skrivevansker drøftes med de tillitsvalget, med foreldrearbeidsutvalget og med elevrådet.
• Skolens systematiske arbeid med lese- og skrivevansker, resulterer i at skolen gir elever med lese- og skrivevansker tilpasset undervisning.

Opplæringsplaner for elevene

• På en ”Dysleksivennlig skole utarbeides det opplæringsplaner for alle elever med lese- og skrivevansker uavhengig om de har et enkeltvedtak eller ikke.
• Planen inneholder konkrete mål og det går klart fram hvordan eleven skal kunne nå dette målet.
• Hyppig kontakt hjem skole/ elevsamtaler.

Dysleksivennlig lærer

• Nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte.
• Stiller krav til egen metodikk.
• Stiller krav til eleven.
• Skaper et trygt læringsmiljø- elevene slipper å sitte å grue seg for å lese høyt – høytlesing skjer bare etter avtale med eleven.
• Skaper trygghet rundt den enkeltes deltagelse – blir enig med eleven når han/hun er klar til å svare etc.

Dysleksivennlig lærer II

• Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbe.
• Bruker korte setninger.
• Gjentar viktige utsagn.
• Forklarer nye ord/begreper.
• Forklarer ting på flere måter.
• Sjekker forståelse ved å få eleven til å gjenfortelle.
• Hjelper eleven med å få struktur på hverdagen sin.
• Lærer eleven studieteknikker.
• Oppmuntrer til å bruke data. Er ikke redd for å kompensere tidlig.
• Bruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangen.

Dysleksivennlig lærer III

• Tilpasser leksene.
• Elevene får vist hjemme hva de har lært på skolen.
• Paratkunnskap.
• Kunnskapsrepetisjon.
• Basisferdigheter.

God lærer = kunnskap om selvbildebygging.

Dysleksivennlig klasserom

• Det er rolig i klasserommet.
• Det er lett å finne informasjon i klasserommet – eks. timeplan og lekser alltid samme sted.
• Rommet er organisert slik at det støtter elevens behov for repetisjon og varierte innlæringsmetoder.
• Læreren kan henge opp vanskelige ord slik at elevene får visuell støtte.
• Elever med lese- og skrivevansker bør sitte ved siden motiverte elever som kan gjenta lærerens instruksjoner.

Godt skole/hjem samarbeid

• Forholdet mellom skole/hjem er basert på gjensidig respekt og tillit.
• Foreldres engstelse tas på alvor.
• Foreldre sees på som en ressurs.
• Jevnlige møter mellom hjem/skole – for elever som strever, kan en gang i måneden være naturlig.
• Skolen arrangerer kurs for foresatte innen for dysleksirelaterte tema.
• Skolen legger til rette for kontakt mellom foresatte til elever med lese- og skrivevansker.
• Skolen formidler kontakt til den lokale dysleksiforeningen.

IKT som del av den tilrettelagte undervisningen

• Skolen har kunnskap om de hjelpemidlene som finnes.
• Skolen hjelper de elevene som trenger det til å bruke IKT- både pedagogiske og kompensatoriske hjelpemidler.
• I gode øvingsbaserte programmer er det mulighet for å tilpasse og lage oppgaver i forhold til den enkeltes vansker og behov.
• På en dysleksivennlig skole er ikke lærerne redde for å kompensere for tidlig.

IKT bruk og suksessfaktorer

• God utredning om behov for utstyr og programvare.
• Aktiv deltagelse av lærere, PPT og foreldre.
• Gode rutiner for opplæring.
• Forankring i den individuelle planen.
• Rutiner for overgang mellom skoleslag og når lærer slutter.
• Ansvarsforankring for tiltak på skolen.
• Rutiner for oppdatering av programvare og utstyr.
• Gode samarbeidsrutiner.

Skogseth, H ( 2002)